Tilvenning i barnehagen, tilknytning og trygghet

Et lite barn søker trygghet foran alt annet. Menneskebarnet har et medfødt og innebygget «program» for å søke trygghet og beskyttelse. Evnen til å sikre sin overlevelse og trygghet ved å holde seg nær noen få voksne, er det vi kaller tilknytning. Tilknytning handler altså om fysisk trygghet og overlevelse (Brandtzæg I., Torsteinson S., og Øiestad G., 2021).
Øyvind Kvello definerer begrepet tilknytning som «et følelsesmessig bånd mellom personer som er viktige for hverandre, og deres oppfatning av og bruk av aktive og/eller passive reguleringsstrategier av intimitet basert på grad av tillit til den andre» (Kvello, Ø., 2020).

Forskning viser oss også at nærheten til trygge voksne er helt avgjørende for barns psykologiske utvikling. Gjennom nære relasjoner til omsorgspersoner utvikler barnet seg psykologisk og får en opplevelse av seg selv som sosialt individ. Gode og nære relasjoner, gir en sunn emosjonell utvikling.

I tillegg til tilknytning har barn et grunnleggende behov for utforskning og læring. Tilknytning og utforskning er gjensidig avhengig av hverandre. For å kunne undersøke og mestre verden, må barn kjenne seg trygge og beskyttet (Brandtzæg I., Torsteinson S., og Øiestad G., 2021).

Trygghetssirkelen viser oss hvordan barnet kan bevege seg mellom behovene for trygghet og utforskning.

Kunnskap om dette har stor betydning for ansatte i barnehager som yter profesjonell omsorg.

I barnehagen snakker vi om «sekundær tilknytning». Det betyr at tilknytningen til ansatte i barnehagen kommer litt lenger ned enn tilknytningen til foresatte i barnets tilknytningshierarki.

For de yngste barna er kvalitet i barnehagen ensbetydende med god mulighet til å danne én, eller aller helst flere sekundære tilknytningsrelasjoner. Forskning og erfaring viser at barns trivsel og psykiske helse stimuleres når det har flere gode, sekundære tilknytningsrelasjoner (Brandtzæg I., Torsteinson S., og Øiestad G., 2021).

Når vi tar imot nye barn i Hebekkskogen barnehage, har vi kunnskap om tilknytning og trygghetssirkelen med oss. Tilvenningen kan se ulik ut for en ettåring og for et eldre barn, men vi ønsker alltid å «se barnet innenfra», og legger til rette for at hvert enkelt barn skal få den tiden de trenger til å opprette nye sekundære tilknytningsrelasjoner.

Basert på våre egne erfaringer, kunnskap om små barns behov og den nasjonale satsningen «Liten og ny i barnehagen», legger vi til rette for en foreldreaktiv tilvenning med de yngste barna som begynner hos oss.
En foreldreaktiv tilvenning innebærer at foresatte har alt ansvar for barnet de første dagene i barnehagen. En kontaktperson vil være tett på og sørge for at familien og barnehagen utveksler nødvendig informasjon. Barnehagepersonalet vil gradvis sørge for å bli å bli kjent med barnet og de foresatte. Etter hvert som det er naturlig og barnet er klar for det, vil de ansatte gradvis ta over de praktiske omsorgsoppgavene rundt barnet med den foresatte i nærheten.
I prosjektet «Liten og ny i barnehagen» har kjernen vært en foreldreaktiv tilvenning på ca. fem dager, hvor man har sett at etter to dager kan personalet gradvis begynne å ta over omsorgsoppgavene med barnet. Vi må huske at dette er individuelt og kan se ulikt ut fra barn til barn. Noen trenger lengere tid, andre blir trygge fortere. Her er det viktig med god dialog mellom barnehagen og de foresatte.

Samtidig som vi er opptatt av hvordan vi som ansatte tar imot barn og foresatte som begynner hos oss, jobber vi også med hvordan rom og materialer ønsker velkommen og inviterer barna inn. Vi ønsker at rommene skal være inviterende og vekke barnas nysgjerrighet og undersøkelseslyst. Spesielt legger vi vekt på at det skal være noe å samle seg rundt den første tiden. Med det tenker vi møteplasser som kan inkludere mange og gjerne både ansatte og barn samtidig. Det kan være å jobbe med store fellesbilder på gulvet eller rundt store bord, eller miljøer tilrettelagt med artefakter som kan engasjere barna samtidig som barna kan oppdage hverandre.

Referanser:

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. og Øiestad, G. (2021): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen, s. 15-19.

Kvello, Ø. (2020): Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner, s. 85.