Eldst i barnehagen. Overgangen fra barnehage til skole.

De er lett å få øye på. De barna som gjør triks på huskene, sykler på to hjul rundt hushjørnene, vet om alle hemmelige gjemmesteder og kjenner stort sett alle ansatte i barnehagen. Det er skolestarterne. Eller barnehageslutterne? Når blir man skolestarter egentlig? Det er i alle fall de eldste barna i barnehagen. De som har gått i barnehagen lengst.

De gruer seg til å slutte i barnehagen. De gleder seg til å begynne på skolen. De gleder seg til å slutte i barnehagen og gruer seg til å begynne på skolen. Det er mange store følelser på en gang, i en kropp som er fem eller seks år. For hvordan kan de vite hva de skal glede seg til? Eller hva de gruer seg til?

Noen er redd for å ikke kunne svare på spørsmålene læreren stiller. Noen er redd for at de ikke vet hvor doen er, eller hvem som kan hjelpe de på do. De kan være redd for rektoren, som de har hørt er kjempestreng! De kan være bekymret for å ikke få tid til å spise opp matpakken sin, eller for å være alene i friminuttet. Eller tenk om de ikke klarer å lese? Hva skjer da?
Og alle de ansatte i barnehagen, som de er så glade i. Når skal de få treffe de, igjen? Og den gode vennen i barnehagen, som ikke skal begynne på skolen enda. Eller vennen som skal begynne på en annen skole. Hvem skal man invitere i bursdagen sin, når man ikke kjenner noen?
Dette er bare noen få av de tanker og bekymringer vi vet at de kan bære på, disse som nærmer seg barnehageslutt og skolestart. I tillegg kommer gleden, spenningen og forventningene. Ny skolesekk og pennal. Tenk å få bli skolebarn på ekte! Det vil være forventninger på godt og på vondt, når man på noen korte sommeruker skal gå fra å være eldst i barnehagen til kanskje å bli både minst, yngst og lavest.

Vi møter barnehageslutterne og skolestarterne med en stor dose undring og respekt. Men samtidig med et positivt blikk mot det som kommer. Hva tenker de? Hvordan tror de det blir å begynne på skolen? Hva gleder de seg til? Hva gruer de seg til? Det er viktig at vi voksne åpner opp for at det også er helt greit å grue seg, og at vi tør å stille de spørsmålene. Det går an og både glede og grue seg, samtidig!

Hvordan ønsker vi at det siste året i barnehagen skal være?
I Hebekkskogen barnehage legger vi stor vekt på lek og felles opplevelser. Barna har vært med på mye i barnehagen, og vi følger deres kompetanse og undring hele veien gjennom barnehageløpet. Kompetansen de har og tilegner seg for hver dag, vokser og fordypes. De eldste barna i barnehagen er store forbilder for de yngre barna. Det er fint at de kan få lov å være det! De vokser på å få hjelpe til, vise de som er yngre, få ansvarsoppgaver og få være med å bestemme ting som angår dem. Vi ønsker at de skal få rom til å være store. De skal få utfordringer som passer til seg, men også få stråle i det de kan.

Tradisjoner
Vi har noen tradisjoner for de eldste barna i barnehagen, og disse blir barna kjent med underveis. Da høsten kommer det året de er eldst, begynner de med en gang å glede seg til det endelig er deres tur til å gå først i Lucia-toget, dra på svømming – og å OVERNATTE i barnehagen!
Barna får tilbud om å være med på vanntilvenning i basseng. Vi ønsker med dette at barna skal trygges i vann, og oppleve et lærende fellesskap med vannlek og vanntilvenning sammen med venner og ansatte fra barnehagen. Dette er noe barna venter på og gleder seg veldig til. I juni - rett før de slutter i barnehagen får de overnatte i barnehagen. Noen sover borte for første gang, andre er mer vant til å sove borte. Det er noe magisk ved å bli igjen i barnehagen når alle andre drar hjem og barnehagen egentlig er stengt. Da begynner overnattingen. Barna får være med å bestemme hva som skal spises og hva som skal skje denne kvelden, og det er så spennende å legge seg tett i tett på madrasser inne på avdelingen!
I tillegg til barnehagens egne tradisjoner, deltar de eldste barna i vennskapsgrupper der de får bli kjent med barn fra andre barnehager som skal begynne på samme skole. De får også komme på skolebesøk, hvor de får treffe noen lærere, faddere og være med i et klasserom.

Det finnes forventninger om at de eldste barna i barnehagen har egne førskoleopplegg, med innlæring av bokstaver og tall. Sånn er det ikke hos oss, og det er heller ikke barnehagens mandat.
I Rammeplan for barnehager, står det:
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen (Rammeplan for barnehagen, 2017, s. 33-34).

Vårt pedagogiske arbeid med de eldste barna
Vi legger vekt på at barna skal få medvirke i sin egen hverdag. For eksempel ved at materialer og møteplasser er tilrettelagt for deres interesser og kompetanser. Vi har bokstaver og tall tilgjengelig, men da som en støtte for de barna som er interessert. For interessen er der alltid hos noen, men ikke alle.
Vi jobber i prosjekter gjennom hele året. Her fordyper vi oss i temaer som ligger i prosjektet, og det er barnas og de ansattes refleksjoner som hele tiden fører prosjektet videre. De eldste barna er svært synlige i prosjektarbeidet. Når barna får tid til å undre seg sammen og fordype seg i temaer over tid, får de også god trening i å kommunisere og jobbe sammen om «et tredje» (prosjektet, det vi jobber med). De utvikler ordforråd og kommunikasjonsferdigheter gjennom prosjektene. Vi tilrettelegger for at rom og materialer også skal gjenspeile det som foregår i prosjektene. Barna skal kunne finne dokumentasjon på veggene og materialer på møteplassene, som gjør det mulig å fortsette med refleksjoner og undringer i deres lek og utforsking.

I barnehagehverdagen legger vi til rette for at barna skal få øve på sin selvstendighet. Det siste året i barnehagen handler dette ofte om å holde orden på egne klær og ting i garderoben, rydde etter aktiviteter og lek, delta i praktiske oppgaver som å tørke bord på kjøkkenet, hjelpe til med matlaging, hjelpe til med å holde orden i barnehagens rom, både ute og inne. Gradvis blir de en del av et større bilde og får ansvarsoppgaver tilpasset sin alder og utvikling.

I rolleleken ser vi at de eldste barna synes det er veldig gøy å leke skole. Ekstra spennende er det om en voksen er med, og er «lærer». Da kan vi leke og øve på hvordan en skoledag kan se ut, med friminutt, ulike fagområder, skoletimer, oppgaver og lignende. Det er en fin skoleforberedende lek i trygge og kjente rammer i barnehagen.

De eldste barna starter hver dag med morgenmøte. Her er tanken at alle skal bli sett og få muligheten til å si noe. Her snakker vi om hva som har skjedd dagen før, og hva som kan skje i dag. Barna får komme med sine tanker og forslag. Dette er en fin arena hvor vi øver på å lytte til andre, rekke opp hånda og å holde et felles fokus. Barna får medvirke i hvordan dagen skal se ut.


Vårt læringssyn finner mye støtte i den russiske psykologen Lev Vygotskij, og hans sosiokulturelle læringsteori. Vygotskij sier blant annet at når barn er i aktivitet, når de gjør noe, så vil det hele tiden foregå læring. Læringen og utviklingens røtter er alt som foregår når vi er i en sosial sammenheng – når vi er sammen. Dette gjelder både på individplan og for menneskeligheten generelt. I en lærende organisasjon som barnehagen er, må vi legge til rette for at alt henger sammen med alt; mennesker/venner, innerom og uterom, verktøy, materialer og tid må inngå i sammenhengen (Strandberg L., 2015).

Loris Malaguzzi brukte mye uttrykket «en salig spaghettirøre» - alt henger sammen med alt.