Skogen og uteområdet vårt er utspring til mange erfaringer, samtaler og undringer, og ikke minst en ressurs som har gitt oss mengder med bær og syre (Gjøkesyre) grønnsaker og urter! På utedager og turer i Hebekkskogen kommer vi tett på trær, planter og vekster. Det blir synlig for barna som er så mye i skogen, at den endrer seg med årstid, temperatur og vær. For en fargefest det var når høsttrærne lyste og vinden gjorde så bladene regnet over oss. Utover høsten ble det slutt på buketter med sommerblomster, og barna har laget buketter med høstblader i stedet. Det er alltid med noe tilbake til barnehagen; mose, blader, steiner, syre, store og små pinner.
 

All tid som brukes ute, gjør at skillet mellom ute og inne blir mindre. Barnas opplevelser og funn ute, blir også en del av livet inne i barnehagen.
Vi jobber med at prosjektet skal være synlig og en naturlig del av våre pedagogiske miljøer. Mye naturmateriale har blitt tatt med inn, for nærmere undersøkelser. Ved å ta naturmaterialene med inn, har barna fått mulighet til å møte dette med alle sanser og fått oppdage det på nytt – mange ganger.

Mose, blader og blomster har vært en del av materialene barna har hatt tilgjengelig. Dette er udefinerte materialer, som ikke har noen forhåndsbestemt funksjon i leken. Ved å ta inn friske naturmaterialer, får barna erfare hele prosessen som disse materialene går gjennom. Fra å være friske i substans og farge, tørker de ut, mister farge og etter hvert går i oppløsning og mer eller mindre forsvinner. Barnas sanseerfaringer blir til deres kunnskap om planter og veksters naturlige kretsløp. Vi ser at barna er med og skaper sin egen kunnskap, i relasjonene som oppstår mellom barn, barn og materialer og barn og voksne. Nina Odegard skriver i sin bok «Gjenbruk som kreativ kraft», om at alt som omgir oss av rom, ting, mennesker, lukter og lys, vil påvirke erfaringen barna får med gjenbruksmaterialer (Odegard, 2015). Slik kan vi også tenke om naturmaterialene vi tar inn i våre pedagogiske miljøer. De blir en del av rommet og det som omgir barna i hverdagen, og vil også være med å påvirke deres forståelse av seg selv og verden rundt.

Aldersgruppene har ulike spireprosjekter på gang. Alt mulig av frø blir puttet i jord og potter, for å se hva det kan bli. Det er blitt plantet forskjellige typer gress og korn, for å bruke som levende materiale i det pedagogiske miljøet.

Kjøkkenet og kokken vår, har selvfølgelig også vært en del av prosjektet i høst. Barna har levert bær fra skogen og grønnsaker fra kjøkkenhagen ned til Ruben. Han har laget syltetøy til havregrøten, og brukt grønnsakene i mange ulike lunsjretter. Høydepunktet var nok kanskje den dagen han lagde potetgull av potetene våre! Eller når barna var med på å lage pasta, etter å ha fulgt kornåkrene rundt oss i hele august. Korn kan bli til mel, og mel kan bli til pasta! Barna synes det er spennende å hjelpe til på kjøkkenet og med tilberedning av mat. Vi ønsker å løfte frem verdien av å være med på prosessen «fra jord til bord». Det barna er med på å så i jorda blir til planter og grønnsaker som vi høster, for så å møte det igjen på kjøkkenet. Det store kjøkkenet vårt er en viktig møteplass for hele huset, og derfor også et knutepunkt for prosessene som foregår på avdelingene.

Nå går vi inn i en mørkere tid. Høstløvene er blitt brune og naturen går inn i vinterdvale. Men hva betyr det, egentlig? Boken "Smarte planter" forteller oss at plantene har et søvnmønster, akkurat som mennesker og dyr (Mancuso S. og Viola A., 2019). Men sover de hele vinteren, helt uvirksomme?

Vi skal følge spireprosjektene våre videre, og har ingen planer om å la prosjektet gå i vinterdvale. Vi må finne ut om vi klarer å få gress og andre planter til å spire selv om det er mindre dagslys og sol. Og hva kan vi lære av det som skjer i naturen nå?