Tanker fra en pedagog

Dette er et utdrag fra en oppgave jeg skrev under studiene mine. Jeg har tenkt på denne oppgaven i det siste fordi jeg ville utrede hvordan man skal være en god og støttende voksen i barns hverdag. Det er noe vi jobber med hver dag i Hebekkskogen barnehage og noe vi vil bli enda bedre på.

Utdraget inneholder en observasjon, og en drøfting av denne opp mot relevant teori jeg leste i studietiden. Til slutt skriver jeg litt om å bruke denne observasjonen som start på et prosjektarbeide.
Håper teksten kan være nyttig for deg som forelder og gi ett innblikk i hvordan vi tenker om voksenrollen i barnehagen.

 

Observasjon

Observasjonen starter 10:50 og slutter 11:00.
Det er midt i februar og snø på bakken. En småbarnsavdeling er på tur i skogen. De skal til lavvoen som tilhører barnehagen. Avdelingen går ikke i samlet flokk, men i klynger på to til fire barn sammen med en voksen. En gutt på 2,2 år, G.2,2 går med en pinne i hånden. Han stryker den over snøen ved siden av stien slik at den lager spor. Han snur seg mot en voksen som går bak han og sier: «Se, jeg tegner». Den voksne svarer: «Ja, det gjør du». Den voksne smiler og ser på gutten, tonefallet i stemmen er lyst og «oppmuntrende». G.2,2 fortsetter å tegne i snøen. Det gjør han helt til han kommer frem til lavvoen. Gutten og den voksne snakker ikke mer sammen resten av veien.

Drøfting av Observasjonen

I denne observasjonen møter vi en gutt på 2,2 år som lager spor i snøen med en pinne. Dette er en aktivitet som gutten har satt igang med på eget initiativ. Han definerer selv sporene han lager som at han tegner og dette kommuniserer han til den voksne ved å si «Se jeg tegner». Den voksne bekrefter gutten og hans oppfatning av hva han driver med. For gutten kan det å få bekreftelse være en støtte til å fortsette med aktiviteten. Den voksnes bekreftende tilbakemelding kan være grunnen til at gutten fortsatte med tegningen. Hvis man ser dette i lys av Vygotsky sin teori om det potensielle utviklingsnivå, støtter den voksne gutten i aktiviteten slik at han føler mestring og fortsetter med den.

Stemmen til den voksne, som er lys og «oppmuntrende», viser gutten at hans oppfatning av situasjonen er forstått av den voksne. Den voksnes intonasjon oppfattes åpenbart som bekreftende og positiv. Dette er i tråd med det jeg i teoridelen har skrevet om intonasjon. «Barnet tolker slik inntoning, og opplever at det er blitt sett og at følelsene forstås.» (Temahefter om de minste barna i barnehagen. 2006 s 16)
Intonasjon er beskrevet i boken Spedbarnsalderen som: «Melodien eller mønsteret av forandringer i forbindelse med tale» (Smith og Ulvund 1999 s.554). De voksne kan bruke tonefall og stemmestyrke når de vil vise barnet at de deler følelser.

Det hadde også vært mulig for den voksne å følge opp barnets aktivitet og utvidet opplevelsen. Det beskrives i voksenrollen til Skoggruppemetoden, der den voksne kan bruke sin kunnskap og erfaring til å åpne nye perspektiver og undre seg sammen med barn på en likeverdig måte. Hun kunne for eksempel ha fortsatt med å si: «Tegner du på snøen» eller peke på at det var forskjellig dybde i strekene. Dette for å sette fokus på begreper. Eller sett på tegningen som et estetisk uttrykk og fokusert på det å tegne. Det er mange måter den voksne i denne observasjonen kunne ha utvidet opplevelsen til gutten, men jeg tror guttens opplevelse hadde positiv egenverdi for han. Han fikk erfaring med snø, og det er i tråd med Rammeplanens mål om at barn skal få kjennskap til fenomener i naturen.

Prosjektarbeide.
Da jeg skrev denne oppgaven kjente jeg ikke så godt til Reggio Emilia filosofien. Jeg hadde hørt om den, men forstod ikke helt hva den handlet om. I dag vet jeg litt mer og har forsøkt å jobbe i prosjekt med barn. Et slikt arbeide tar utgangspunkt i noe barna interesserer seg for. I tilfelle med gutten, kunne man ta bilder av tegningen i snøen for å se på den sammen med gutten. Deretter kunne man ha tatt frem et brett med sand og sett om gutten ville tegne. Ut i fra gutten gjorde med sanden kunne man funnet nye ting å gjøre. Under prosessen tar man bilder og dokumenterer for å finne ut hva gutten kan. Dette er bare et eksempel på hvordan man kan bruke observasjoner av barna til prosjekter i barnehagen.