Ut

Kort om natur og sånn da, liksom.

 

Ut

Jeg er overbevist om at det ikke finnes noe bedre sted for meg å være en ute i naturlige omgivelser. Frihet, luft, armsleng, og tilgang på råvarer til å lage hva jeg vil. Her ute er det bare mine egne evner og kreativitet som setter grenser for hva jeg kan gjøre samtidig som at jeg får en helt egen ro over meg. Det at det er så viktig for meg gjør det naturlig å ville dele mitt syn til barn og andre voksne, og det er noe jeg gjerne bruker mye tid og energi på, men samtidig er det viktig å erkjenne de forskjellige oppfatninger av hva som er verdifult ved det å være ute.

 

«Hvor lenge skal vi gå tilbake?» Er et spørsmål som dukker opp ganske ofte hos enkelte. Etter at jeg har korrigert den håpløse gramatikken prøver vi å finne ut av hvorfor man vil tilbake, og som regel så tar det en stund før vi får et svar (hvis vi i det hele tatt får et svar) Kanskje det bare har blitt en greie man sier litt ubevisst? Eksemplet mitt her er en Dinogutt som bare ikke «fikk til» å ha det fint på tur. Etter gjenntatte spørsmål om å gå tilbake og komentarer om at han ikke ville være ute lenger spurte jeg han om hva han ikke likte med å være i lavvoen. Han svarte at det var så barnslig her... Ikke akkurat det svaret jeg hadde ventet meg, men jaja. Hvis han synes det er barnslig her så får jeg gjøre noe ikkebarnslig med han da, tenkte jeg. Jeg tok med en liten gruppe barn og gikk på jakt etter stubber med spyd, en aktivitet jeg har gjort flere ganger med andre barn og fått god respons på. Denne gangen kom vi ikke mer en 10 meter inn i skogen før hr «Deterbarnslig» omtrent satt fast i beina mine med gråten i halsen og var lettere hysterisk. Han spilte tøffingkortet, men det viste seg at han egentlig syntes det var skikkelig skummelt å være borte fra basen sin i den trygge barnehagen. Det dreide seg ikke om at han ikke gadd å være med på tur fordi det var barnslig og kjedelig, eller fordi skogen ikke hadde noe verdifult å tilby han, men fordi vi voksne ikke hadde sett han og tatt oss tid til å dele vårt syn på å være ute. Etter flere turer til samme sted burde hans trygghet øke og samtidig hans motagelighet for de ulike verdiene ved friluftsliv.

 

Nå skal vi ut på tur, tordner det begeistret fra de voksne.
ååååh... klynker det demotivert fra barnekroppen som ligger på gulvet under plassen sin.
Jeg får ikke lov til å være inne lenger. Jeg må gå på do selv om jeg ikke må tisse før om sikkert 10 minutter. Jeg må kle på meg skikkelig teit regntøy. Jeg må ta av meg den tøffe supermannkappen. Jeg må gå over dumme snublerøtter. Det regner ute og alt er vått og skikkelig kjipt. Jeg er møkkete på fingrene og det eneste jeg kan tørke meg på er gjørmete regntøy. Brenneslen brant meg på fingrene og nå er alt det grønne jeg kan se livsfarlig. Røyken fra bålet svir i øynene, jeg mistet brødskiven på bakken og nå er alt sammen i hele verden skikkelig dust! :(
Kjenner du at disse følelsene ikke akkurat gir deg lyst til å gå ut?

 

Fyll inn med tankene du har om alt det positive du kan tenke deg å oppleve ute og hvordan du kan gi dette fra deg.
Selv om startfasen kan være tung og det kanskje kan føles «riktigere» å la barna bestemme at vi blir inne og fortsetter med det vi kan, føler jeg det er viktig å jobbe litt for å utvide viljen og kunnskapen om hvor mye fint som venter på oss der ute slik at samtalen med vilikketassen kanskje blir:

 

"Hei! Har dere vært på tur i dag?"
JA! Og jeg så en KJEMPEEDDERKOPP!! :D

 

Du behøver ikke være borte hele dagen, du behøver ikke gå Grønnland på tvers (eller Tøyen på langs...) Du behøver bare å åpne deg litt opp. La sansene dine gjøre jobben sin. Våg å gi slipp på soffakroken så er det plutselig natur overalt! Det er ikke noe problem å finne naturopplevelser, vi klarer jo tydligvis å få det til å spire planter i vasken hos enkelte... Det vanskelige er å formidle verdien i opplevelsene. Prøv sjøl. Hva ER verdifullt for deg og hordan har dette blitt så verdifullt for deg?

 

Det het at man skal ta barnas perspektiv, nå heter det vel at man skal tilnærme seg barnas perspektiv, men prøv og del litt på det. Gi fra deg ditt perspektiv og se om noen kan gi deg et annet perspektiv tilbake.
Klatre opp i et tre å se, hva opplever du når du lever der oppe?
Legg deg ned ved en bekk og lytt, jeg gidder ikke å rime, bare gjør det.

 

Bli våt, bli møkkete. Bli sliten, bli lykkelig.
Kom deg ut!

 

For Trollstua

StoreChristian

 

  

«To see a world in a grain of sand,
...hold infinity in the palm of your hand.»
-William Blake

 

  

 

Bonus:

http://www.youtube.com/watch?v=ZG9OqeywssI

http://www.youtube.com/watch?v=yhA_TTKetyM